Foreldres tilknytning til det nyfødte barnet
De fleste vet at en kvalitativt god tilknytning til nære voksne omsorgspersoner er viktig for et spedbarn. Det er livsviktig for overlevelse og sunn utvikling som menneske[1]. Forut for formingen av tilknytningskvalitet (som pågår i sped- og småbarnsalderen) skal mor og far knytte seg til sitt nyfødte barn[2].
Foreldres tilknytning (også beskrevet som bonding eller parental attachment) er en kompleks prosess som involverer både en kroppslig, følelsesmessig og tankemessig tilpasning til det nye barnet. Det barnet foreldrene drømte om under svangerskapet, det de har sett for seg skal, helst umerkelig, vike plassen og gi rom til det barnet de faktisk har fått[3].
Når naturen får virke uten forstyrrelser synes barn og foreldre å "smelte" sammen i en intuitiv samstemthet[4]. Gleden i en slik samstemthet kan delvis overskygge slitenhet, barnegråt, ømhet i kroppen og nattevåk. Da kan mor og far oppleve en spontan begeistring over det nyfødte barnets adferd, uttrykk, grimaser, farger osv. Nyere forskning beskriver at dette også er understøttet av en hormonell samstemthet mellom forelder og barnet[4]. De blir et symbol på sang-strofen om myrsnipa; «alle synes best om sine små».
Andre ganger kommer ikke samstemtheten automatisk. Foreldre kan kjenne kjærlighet, ønske om å beskytte, redsel for å miste, ønske å ta ansvar for og verne om - men den følelsesmessige og betingelsesløse tilknytningen til barnet kan utebli. Det kan skyldes sykdom hos foreldre eller barn, en for tidlig fødsel, opplevelser av stress, krise, manglende støtte eller at foreldre har ubevisste minner om en utrygg eller variabel tilknytning til egne nære omsorgspersoner som småbarn. Det store, viktige omsorgsarbeidet det innebærer å ta vare på et nyfødt barn blir et tanke- og fornuftsdrevet arbeid med lite energi og lite støtte fra en dypere, følelsesforankret tilknytning[3].
Fundamentet for at foreldre skal klare å etablere en god tilknytning til sitt barn er beskrevet som en «kroppslig og atferdsmessig synkronitet»[5]. Denne synkroniteten gjør at barnet kan bidra til å trygge sitt omsorgsmiljø.
Hvordan kan vi som helsearbeidere fremme foreldres tilknytning?
Teksten under baserer seg på mange års bruk av veiledningsmetoden Newborn Behavioral Observation (NBO)[1] og kliniske erfaringer som også er beskrevet i en veiledningsbok til foreldre og helsepersonell om tidlig samspill[6].
Anbefalt lesing
Kunnskapsmagasinet fra UiT Norges arktiske universitet - Om tidlig intervensjon og barns rett - Labyrint 1.2015
Psykologtidsskriftet Utgave 6-2016 - Hjelp til å forstå de uforståelige - Nina Strand intervju av Inger Pauline Landsem. Artikkel
Spedbarnsnettverket - Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.