Uro og reguleringsvansker

Spedbarnet bruker de første tre månedene til gradvis etablering av mer forutsigbare rytmer når det gjelder spising, soving, aktivitet og hvile. Gråt er vanlig forekommende og oftest økende fram til ca. åtte ukers alder. Eksperter på spedbarnsutvikling påpeker at kveldsuro hos små spedbarn er naturlig og noe foreldre bør regne med. Barnets kapasitet til å regulere seg og motta inntrykk brukes på en måte opp gjennom dagen og “fylles opp” gjennom nattesøvn (Brazelton, 2015, muntlig ref.)^[21]Brazelton B, Sparrow JD (red.). Touchpoints, birth to three, 2.ed. Boston, Da Capo press, 2006..
Spedbarn er avhengige av en viss likevekt og balanse i sine kroppssystemer for å trives med tilværelsen. Dette handler om god indre fysiologisk regulering, motorisk regulering, tilstandsregulering og sosial regulering^[22]Brazelton TB, Nugent KJ (red.). Vurdering av nyfødte barns atferd, Neonatal Behavioral Assessment Scale (NBAS), 4. ed. Tromsø/Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013.. Disse fire systemene påvirker hverandre, og hvert barn har ofte sitt sett med tegn på ubalanse som tidvis forekommer (eks. sjelving/skvett, hikking, nysing, kavete bevegelser, gråt). Dette er deres språk! Det vil si måten de forteller omgivelsene at de behøver hjelp til å roe ned, dempe inntrykk, ta en pause og eller hjelp til å skifte tilstand (eks. sovne) på. De er helt avhengige av at menneskene rundt hjelper til i denne reguleringen.

Ulike temperamentsmessige stiler blir tidlig synlig hos spedbarn^[11]Smith L, Ulvund SE. Spedbarnsalderen. Oslo, Universitetsforlaget, 1999. ^[12]Olafsen KS, Torgersen AM, Ulvund SE. Temperament som bidrag i en skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis. Tidskr Nor Psychol 2011, 48:848-855.. Noen sovner lett og våkner sakte mens andre har hurtigere og mer intense skiftninger,  mer gråt/uro men kanskje også mer latter i gode studner. Omsorgspersonenes kapasitet til å “stå i det” og hjelpe barnet med massiv ko-regulering i spedbarnstiden er assosiert med mer vellykket selv-regulering når barnet vokser til. De siste årene har det kommet gode, norske kunnskapsbaserte beskrivelser av fenomenet sosio-emosjonell og atferdsmessig regulering som kan hjelpe både foreldre og fagpersonell å forstå hvorfor et spedbarn er gråtende, urolig, stadig skiftende og uforutsigbar^[23] Pedersen KM. Reguleringsvansker som forløpere for oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og kanskje ADHD? Kap. 19 i «Handbok for sped- og småbarns psykiske helse» (red: Moe V, Slinning K, Hansen MB). Oslo, Gyldendal, 2010. ^[24]Kvarum IM, Hundstad-Ulrichsen C, Apeland B. «Urolige Spedbarn». Et rom for de urolige små i Familiens Hus. Prosjektrapport. Bodø, Forebyggende helsetjenester Bodø kommune. 2012 Prosjektet er presentert i kunnskapsbasen Ungsinn..

Begrepet regulering brukes i mange sammenhenger. Inne i kroppen reguleres aktivitet gjennom nervesignaler og hormonell aktivitet^[25]Feldman R. Sensitive periods in human social development; New insights from research on oxytocin, synchrony, and high-risk parenting. Dev and Psychopathol 2015, 27:369-395.. Samtidig regulerer vi for eksempel påkledning etter temperaturen og matinntak etter sultfølelsen. I tillegg reguleres nærheten til andre mennesker og ytre omgivelser etter hvor lyst vi har til å være sosiale, hvor mye stimuli vi orker å motta osv. Spedbarnet har de samme behovene, og de viser sine behov for reguleringsstøtte gjennom uttrykk og atferd^[2]Moe V, Slinning K, Hansen MB (red.). Handbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal Akademisk forlag, 2010. ^[22]Brazelton TB, Nugent KJ (red.). Vurdering av nyfødte barns atferd, Neonatal Behavioral Assessment Scale (NBAS), 4. ed. Tromsø/Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013..

Konseptet om at ethvert individ har et “toleransevindu” illustrerer barnets behov for å være passe opphisset og engasjert for å utvikle seg gjennom aktivitet og erfaringer. Blir inntrykkene for voldsomme kan barnet “falle ut av vinduet” ved at det blir hyperaktiv eller helt stille. Toleransevindu-modellen (Nordanger & Braarud,2014) er intuitiv og et potensielt viktig hjelpemiddel for alle som skal støtte spedbarn og deres foreldre^[26]Nordanger D, Braarud HC. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskr Nor Psychol. 2014, 51:531-536. ^[27]Gautneb J & Øverby WH. En sårbar start på livet – emosjonsregulering hos premature spedbarn sett i lys av toleransevindu-modellen. (Hovedoppgave). Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, 2015.. På Youtube ligger det flere små videoer hvor Nordanger forklarer hva som skjer når et menneske eksponeres for inntrykk det ikke kan handtere. Ta en titt!