Sosio-emosjonell utvikling
Barns sosio-emosjonelle utvikling starter allerede i mors liv. Den kan betraktes som et fundament for og uadskillelig del av all seinere utvikling. Hvem man opplever seg som, og/eller oppleves som, er summen av ens sosiale framtoning, måten man regulerer sine følelser og relasjoner til andre, sine ferdigheter og kompetanser i samspill med den kroppen man er og har. Barnets motoriske ferdigheter og/eller språklige utvikling og andre ferdigheter er ofte lettere å vurdere og applaudere. Det enkelte barns framtoning og “avtrykk” er imidlertid alltid mye mer enn de målbare aspektene.
Sosio-emosjonell utvikling og aldersspesifikke læringsaspekter kan være preget av en smidig progresjon for noen eller en krevende, rykkvis prosess for andre barn. Graden av vansker kan komme til syne som atferdsproblemer. Slike problemer bør betraktes som tegn på at barnet har det vanskelig og ikke at barnet er vanskelig [35]Landsem IP. Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms until children’s age of nine. (Doctoral thesis). Tromsø, UiT Norges Arktiske Universitet, 2016.. Atferden speiler barnets utviklingsreise og samtidig er den farget av barnets biologiske forutsetninger, temperament mm. Barnet og atferden kan således være mer eller mindre “lesbar” og forståelig for omgivelsene[1]Nugent KJ, Keefer CH, Minear S, Johnson LC, Blanchard Y. Understanding newborn behavior relationships. Baltimore, London, Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co, 2007..
I tabellen under er aspekter ved sosio-emosjonell utvikling skissert opp som milepæler i ulike alderfaser. Oversikten gir en god pekepinn på hva man kan se etter – hva er barnets “prosjekt” i ulike faser og situasjoner[7]Shonkoff J. & Phillips D (Eds.) From neurons to neighborhoods: The science of early childhood development. Washington DC, National Academy Press, 2000. [11]Smith L, Ulvund SE. Spedbarnsalderen. Oslo, Universitetsforlaget, 1999. [36]Plessen KJ, Kabicheva G. Hjernen og følelser – fra barn til voksen. Oversiktsartikkel. Tidskr Nor Legeforening 2010, 9(130):932-935. Doi: 10.4045/tidsskr.09.0255. Atferd bør betraktes som meningsfull – et barn er ikke vanskelig, men kan ha vansker. Vanskelig handterbar atferd kan være et uttrykk for at ett eller flere utviklingsprosjekter har gått seg fast, blitt hemmet og barnet behøver hjelp for å komme seg ut av en “bakevje” jamfør Toleransevindumodellen[26]Nordanger D, Braarud HC. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskr Nor Psychol. 2014, 51:531-536..
Denham et al.(2008)X[28]Denham SA, Wyatt TM, Bassett HH, Echeverria D, Knox SS. Assessing socio-emotional development in children from a longitudinal perspective. J Epidemiol Commun H 2008; 63(Suppl I):i37-i52. Assessing sosio-emotional development in children from a longitudinal perspective. Oversatt/ bearbeidet av Inger Pauline Landsem, UNN/UiT, Tromsø 2015