| 1. |
Nugent KJ, Keefer CH, Minear S, Johnson LC, Blanchard Y.
Understanding newborn behavior relationships. Baltimore, London,
Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co, 2007. |
| 2. |
Moe V, Slinning K, Hansen MB (red.). Handbok i sped- og småbarns psykiske helse.
Oslo, Gyldendal Akademisk forlag, 2010. |
| 3. |
Yarcheski A, Mahon NE, Yarcheski TJ, Hanks MM, Cannella BL. A meta-analytic
study of predictors of maternal-fetal attachment. Int J Nurs Stud 2009, 46:708-715. |
| 4. |
Feldman R. Parent-infant synchrony: A biobehavioral model of mutal influences
in the formation of affiliative bonds. Monogr Soc Res Child 2012, 77(2): 42-51. |
| 5. |
Feldman R. Oxytocin and social affiliation in humans. Horm Behav 2012; 61:380-391. |
| 6. |
Landsem IP, Brøndbo S. En bedre start for deg og din baby. Hvordan forstå
ditt nyfødte barns uttrykk. Tromsø, Landsem forlag, 2012. |
| 7. |
Shonkoff J. & Phillips D (Eds.) From neurons to neighborhoods:
The science of early childhood development. Washington DC, National
Academy Press, 2000. |
| 8. |
Erikson SJ, Duvall EW, Fuller J, Schrader R, McLean P, Lowe JR. Differential
associations between maternal scaffolding and toddler emotion regulation
in toddlers born preterm and fullterm. Early Hum Dev 2013, 89:699-704. |
| 9. |
Brummelte S, Chau CMY, Cepeda IL, Degenhardt A, Weinberg J, Synnes AR,
Grunau RE. Cortisol levels in former preterm children at school age are
predicted by neonatal procedural pain-related stress.
Psychoneuroendocrino 2015, 51:151-163. |
| 10. |
Garner AS, Schonkoff JP, Siegel BS, Dobbins MI, Earls MF, McGuinn L,
Pascoe J, Wood DL. Early childhood adversity, toxic stress, and the role
of the pediatrician: translating developmental science into lifelong health.
Pediatrics 2012, 129:e224. |
| 11. |
Smith L, Ulvund SE. Spedbarnsalderen. Oslo, Universitetsforlaget, 1999. |
| 12. |
Olafsen KS, Torgersen AM, Ulvund SE. Temperament som bidrag i en
skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis.
Tidskr Nor Psychol 2011, 48:848-855. |
| 13. |
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av prematurt
fødte barn. 2007.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-
oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn |
| 14. |
Erdal B. Bedre oppfølging av premature. Sykepleien. 2012, 100(11):53-56. |
| 15. |
Olavesen ES. Helsesøsterkompetanse og oppfølging av premature barn,
en kartleggings-undersøkelse. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo, 2010. |
| 16. |
Szuts EE. Foreldres opplevelse av for tidlig fødsel. Et salutogent perspektiv
på foreldres ulike ressurser og mestring i foreldrerollen når barnet er født
prematurt. [Masteroppgave] Utdanning i spesialpedagogikk, Høgskolen i
Vestfold, 2008. |
| 17. |
Sørby S, Fegran L. En ny hverdag. Mødres opplevelse av hverdagen med et
prematurt barn, og støtten ved en ressurshelsestasjon.
Nor Tidskr Helsetjen Forsk 2015, 2(11):61-74. |
| 18. |
Tefre B. Helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte
barn og deres foreldre i barnets første leveår. [Masteroppgave], Helsesøsterfag,
Universitetet i Oslo 2009. |
| 19. |
Smith L. Trenger nybakte foreldre å lære omsorg? Psykologisk.no. 2014.
https://psykologisk.no/2014/01/trenger-nybakte-foreldre-a-laere-spedbarnsomsorg/ |
| 20. |
Fegran L. Parents and nurses in a neonatal intensive care unit – the development
of a mutual beneficial partnership in the care of the infant. [Doctoral thesis].
Faculty of Medicine, University of Oslo; 2009. |
| 21. |
Brazelton B, Sparrow JD (red.). Touchpoints, birth to three, 2.ed. Boston,
Da Capo press, 2006. |
| 22. |
Brazelton TB, Nugent KJ (red.). Vurdering av nyfødte barns atferd,
Neonatal Behavioral Assessment Scale (NBAS), 4. ed. Tromsø/Oslo,
Cappelen Damm Akademisk, 2013. |
| 23. |
Pedersen KM. Reguleringsvansker som forløpere for oppmerksomhetsvansker,
hyperaktivitet og kanskje ADHD? Kap. 19 i «Handbok for sped- og småbarns
psykiske helse» (red: Moe V, Slinning K, Hansen MB). Oslo, Gyldendal, 2010. |
| 24. |
Kvarum IM, Hundstad-Ulrichsen C, Apeland B. «Urolige Spedbarn».
Et rom for de urolige små i Familiens Hus. Prosjektrapport. Bodø,
Forebyggende helsetjenester Bodø kommune. 2012
Prosjektet er presentert i kunnskapsbasen Ungsinn. |
| 25. |
Feldman R. Sensitive periods in human social development; New insights from
research on oxytocin, synchrony, and high-risk parenting.
Dev and Psychopathol 2015, 27:369-395. |
| 26. |
Nordanger D, Braarud HC. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet
som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskr Nor Psychol. 2014, 51:531-536. |
| 27. |
Gautneb J & Øverby WH. En sårbar start på livet – emosjonsregulering hos
premature spedbarn sett i lys av toleransevindu-modellen. [Hovedoppgave].
Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, 2015. |
| 28. |
Denham SA, Wyatt TM, Bassett HH, Echeverria D, Knox SS. Assessing
socio-emotional development in children from a longitudinal perspective.
J Epidemiol Commun H 2008; 63(Suppl I):i37-i52. |
| 29. |
Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS-1736. Oslo, 2010. |
| 30. |
Als H. 1986. A synactive model of neonatal behavioral organization: Framework
for the assessment of neurobehavioral development in the premature infant and
for support of infants and parents in the neonatal intensive care environment.
Part 1: Theoretical framework. The Haworth Press.
Downloaded from informahealthcare.com 27.09.2013. |
| 31. |
Barne- og Familiedepartementet. Sammen foreldre og barn.
http://www.bufdir.no/Familie/veiledning_til_foreldre/Smabarnsforeldre/Barnets_utvikling/ |
| 32. |
Øberg GK. Fysioterapeuters oppmerksomhet og dynamiske hender i
behandling av for tidlig fødte barn. Fysioterapeuten 2009, 8:18-25. |
| 33. |
Evensen KAI. Oversikt fra en doktorgradsavhandling: Motoriske problemer
hos tenåringer født for tidlig eller for små. Fysioterapeuten 2011, 4:20-24. |
| 34. |
Ulvund SE. Forstå ditt barn 0-2. Oslo, Cappelen Damm, 2011. |
| 35. |
Landsem IP. Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms
until children’s age of nine. [Doctoral thesis]. Tromsø, UiT Norges Arktiske
Universitet, 2016. http://munin.uit.no/handle/10037/9118 |
| 36. |
Plessen KJ, Kabicheva G. Hjernen og følelser – fra barn til voksen.
Oversiktsartikkel. Tidskr Nor Legeforening 2010, 9(130):932-935.
Doi: 10.4045/tidsskr.09.0255 |
| 37. |
Karlsen RK. Snakk babyspråk til babyen! Nettartikkel utarbeidet av NTNU,
nedlastet 05.10.16 fra Forskning.no http://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-
kommunikasjon-utviklingspsykologi/2008/02/snakk-babysprak-til-babyen |
| 38. |
Helsedirektoratet. Helsedirektoratets retningslinjer for helsestasjonsarbeid |
| 39. |
Statens helsetilsyn. Vaksinasjonsprogrammet (lenke) (NHI – Norsk Helseinformatikk) |
| 40. |
Sosial og Helsedepartementet. Kommunenes helsefremmende og
forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Oslo, 2003. |
| 41. |
Holme H, Olavesen ES, Valla L, Hansen MB (2016). Helsestasjonstjenesten.
Barns psykiske helse og utvikling. Gyldendal forlag. |
| 42. |
Norsk Sykepleierforbund. TRYGG, TYDELIG OG TILGJENGELIG.
Rapport om helsestasjon og skolehelsetjenesten. NSF, 2015. |
| 43. |
Hjälmhult E. Skal helsesøster tilby hjemmebesøk hos alle foreldre med nyfødt barn?
Sykepleien Forsk 2009, 4(1):18-26. DOI: 10.4220/sykepleienf.2009.0018. |
| 44. |
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. 2014.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-
barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien |
| 45. |
Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barseltid for familien, retningslinjens
kapittel 5.6 om hjemmebesøk. 2014. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/
barselomsorgen/god-start-for-familien/hjemmebes%C3%B8k |
| 46. |
Østbye BA. Anbefaler hjemmebesøk av jordmor. Sykepleien 2014.
https://sykepleien.no/2014/04/anbefaler-hjemmebesok-av-jordmor. |
| 47. |
Roggman LA, Boyce LK, Innocenti MS. Developmental Parenting:
A Guide for Early Childhood Practitioners. Baltimore:
Brooks Publishing Company, 2008. |
| 48. |
Ou H, Greeven A, Belger M. The first forty days:
The essential art of nourishing the new mother.
New York, USA. Stewart, Tabori & Chang, 2016. |
| 49. |
Cheetham NC. Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral
Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn? [Masteroppgave],
Helsefakultetet, UiT Norges Arktiske Universitet, 2011. |
| 50. |
Cheetham NB, Landsem IP, Tunby J. Øker trygghet hos nybakte foreldre.
Strukturert veiledning gjør ferske foreldre tryggere og mer sensitive overfor
barnas signaler. Sykepleien 2011, 12:55-57. |
| 51. |
Nugent KJ, Bartlett JD, Valim C. Effects of an infant-focused relationship-based
hospital and home visiting intervention on reducing symptoms of postpartum
maternal depression, a pilot study. Infant Young Child 2014, 27(4):292-304. |
| 52. |
Cheetham NB, Hansen TA. The Neonatal Behavioral Observation System:
A tool to enhance the transition to motherhood.VÅRD i NORDEN 2014, 114(34):48-52. |
| 53. |
Nasjonalt kompetansesenter for amming. Oslo Universitetssykehus. Lastet ned 11.11.16.
https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/fou-kvinnehelse/
nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming |
| 54. |
Dolonen KA. Forsker kritisk til ammeråd: Fullamming ut over 6 måneder
bør revurderes. Sykepleien Nett. Omtale av doktorgrad. 2015. Publisert 12.02.15,
nedlastet 05.10.16 |
| 55. |
Bergsagel I. Viktig å forstå de aller minste. For tidlig fødte kan være vanskelig å
tolke, men gevinsten er stor om man lykkes. Sykepleien Nett. Omtale av doktorgrad.
2016. Publisert 23.05.16, nedlastet 05.10.16 |
| 56. |
Helmikstøl Ø. Barnehageeksperimentet. Tidskr Nor Psychol 2013, 50(2):130-133 |
| 57. |
Holte A. Barnehager – mest for barn. Tidskr Nor Psychol 2012, 49(11):1130-1133. |
| 58. |
Drugli MB, Undheim AM. Når småbarn begynner i barnehagen. Første steg 2012, nr.1. https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_1_12/
F%C3%B8rstesteg1.2012pdf_s32-35.pdf |
| 59. |
Nilsen LCK. 12 tips til en vellykket barnehagestart. Basert på innspill fra erfarne
barnehagepedagoger og barnehagemammaer. Mammanett.no. 2012.
Publisert 07.08.12, nedlastet 05.10.16. http://www.mamma.no/småbarntween/12-
tips-til-en-vellykket-barnehagestart |
| 60. |
Kristoffersen L. Hud mot hud. Tidsskrift Jordmora 2010, 2:20-23.
https://sykepleien.no/sites/sykepleien.no/files/electronic-issues/articles/
kengurumetoden_1493.pdf |
| 61. |
Steinnes S, Treider S, Kynø N, Kutzsche S. Kengurumetoden, a philosophical and
practical turn of mind. Paidos 2013, 31(4)116-118. http://legeforeningen.no/Global/Fagmedisinske%20foreninger/
Norsk%20barnelegeforening/Paidos/KengurumetodenPaidos.pdf |
| 62. |
Bauer A, Parsonage M, Knapp M, Lemmi V, Adelaja B. The costs of perinatal mental health problems. International report, London 2014. |
| 63. |
Berle JØ. Den lykkeligste tiden i livet? Leder, Tidsskr Nor Legeforen 2014, 3(11):134:262. Doi: 10.4045/tidsskr.14.0025 |
| 64. |
Slinning K, Holme H, Valla L (2012) Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon. Tidskr Nor Psykologforening, 49:69-73. |
| 65. |
Hansen ES. Fødselen kom som et sjokk. Ni foreldres opplevelse av for tidlig fødsel.
Nor Tidsskr Helseforsk 2010, 1(6):3-13. |
| 66. |
Misund AR, Nerdrum P, Diseth TH. Mental health in women experiencing preterm birth. BMC Pregnancy & Childbirth 2014, 14:263. http://www.biomedcentral.com/1471-2393/14/263 |
| 67. |
Kristensen K, Dalseth AK, Moldestad L, Wallan S, Lorem G, Jentoft G, Wang CEA (2015). Blues Mothers, Et gruppebasert mestringstilbud ved fødselsdepresjon. Tidsskr Nor Psychol, 52(5):405-412. |
| 68. |
Markestad T. Klinisk pediatri, 2. utgave 2009. ISBN: 978-82-450-0745-9 |
| 69. |
Fugelseth D. Neonatal hypoglykemi. Tidsskr Nor Legeforen 2001, 121:1713–6 |
| 70. |
Tandberg BS, Steinnes S red. Nyfødtsykepleie, Bind 1. Oslo: Cappelen Damm, 2009. |
| 71. |
Kauss KV. De forbudte følelsene. Reportasje, Sykepleien Nett, 2016. https://sykepleien.no/2016/04/de-forbudte-folelsene |
| 72. |
Hackshaw A, Rodeck C, Boniface C. Maternal smoking in pregnancy and birth defects. Hum Reprod Update 2011, 17 (5): 589-604. doi: 10.1093/humupd/dmr022 |
| 73. |
Rygh E, Gallefoss F, Reiso H. Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder. Tidsskr.Nor Legeforen 2016, 136:1351-4. DOI: 10.4045/tidsskr.15.1341 |
| 74. |
A-M Widström, G Lilja, P Aaltomaa-Michalias, A Dahllöf, M Lintula, E Nissen. Newborn behaviour to llocate the breast when skin-to-skin: a possible method for enabling early self-regulation. Acta Pædiatrica 2010;Jan 100(1):79-85 DOI:10.1111/j.1651-2227.2010.01983.x |
| 75. |
Glavin K, Kvarme LG. Helsesøstertjenesten: fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe, 2013. |
