Hjemmebesøk

Hjemmebesøk

Hjemmebesøk hos familier er beskrevet som et spesielt effektivt tiltak for å styrke et barns omsorgsmiljø og utvikling[43].
I nasjonale retningslinjer fra 2014 er tidlig hjemmebesøk av helsesøster (etter 7-10 dager) beskrevet som et “bør”-tiltak[44]. Kommuner kan med andre ord dimensjonere helsestasjonsvirksomheten uten å ta høyde for tidlige hjemmebesøk. I lanseringen av nye retningslinjer (PDF) for barselomsorg i 2014 annonserte helsedirektøren at jordmødre skal ivareta et spesielt tidlig hjemmebesøk til nye familier som en konsekvens av at liggetid i føde-/barsel-avdelinger har blitt kraftig redusert[45] [46]. Pr. 2016 foreligger det ikke dokumentasjon på hvor stor andel av nye familier som får besøk av jordmor like etter hjemreise fra fødeenhet. Mye tyder på at andelen er lav og det er usikkert hva dette kan bety for den tidlige etableringen av gode relasjoner og rytmer i familier og på lengre sikt for barns utvikling og trivsel.

Hvis språkutvikling kommer seinere eller langsommere enn forventet, bør barnets hørsel kontrolleres.

Jeg er på vei til hjemmebesøk hos lille Martin 10 dager gammel. Fødselsvekt 3470g, lengde 51 cm, hodeomkrets 35 cm. Tanker som «hvordan går det med barnet og familien, har mor det bra, er ammingen etablert, har barnet lagt nok på seg siden hjemreisen, har foreldrene spesielle spørsmål, hva blir viktig for å etablere en god relasjon til denne familien» passer gjennom hodet i forkant før dette første møte.  I sekken har jeg med meg vekt, målebånd og mange brosjyrer som omhandler temaer som samspill og tilknytning, barns utvikling, ulykker, krybbedød, rus, røyking, barseldepresjon, vaksinasjon osv. Jeg har i utgangspunktet 60 minutter avsatt tid, men vet at når man møter førstegangsforeldre går det ofte 90 minutter. Det jeg har med meg av omsorg, erfaring, fagkompetanse og føringer fra veileder og retningslinjer, samt nyere forskning, kan ha betydning for Martin sin framtid.

Hjemmebesøket er en arena for å etablere en god relasjon til foreldrene som kan bidra til å støtte dem i deres viktige rolle for en god utvikling for Martin Det er et privilegium å være helsesøster, men også et stort ansvar. Hva skal jeg prioritere på dette hjemmebesøket? Valgene må i stor grad tas underveis i møtet med foreldrene og Martin på hjemmebesøket for i praksis er det umulig å dekke alt på ”smørbrødlista” over punkter jeg skal rekke igjennom. Å ta utgangspunkt i foreldrenes behov og samtidig få formidlet viktig informasjon og gjøre de grunnleggende observasjonene av Martin og samspillet med foreldrene er en balansekunst.

Tre dager tidligere har helsestasjonen fått fødselsmeldingen fra sykehuset. Ut fra denne fødselsmeldingen vet jeg at dette er familiens første barn, far er registrert på samme adresse som mor, det har vært en normal fødsel, normal apgarskår barnet har fått k-vitamin, mor ammer ved utskriving to døgn etter fødselen. Det er krysset av for;” ikke behov for tidlig hjemmebesøk”.

Med denne informasjonen i bakhodet ringer jeg foreldrene for å invitere meg på hjemmebesøk. Mor har hørt at helsesøster pleier å komme på hjemmebesøk og sier at det går bra, bortsett fra at hun strever litt med ammingen, men det gjør vel alle? Egentlig er hun ikke sikker på at hun virkelig trenger noe hjemmebesøk, alt er jo ganske greit. Jeg gir uttrykk for at jeg ønsker å komme hjem til dem slik at vi kan bli litt bedre kjent. Jeg vil da vil ta med meg ei vekt slik at vi kan sjekke at Martin går nok opp i vekt. Det vil også være en gylden mulighet til at de kan ta opp ting som de evt. lurer på og jeg kan forteller litt om den videre oppfølgingen på helsestasjonen.

Vi snakker litt mer og hun forteller at pappaen til Martin skal tilbake på jobb over helga og hun vet ikke helt hvordan det skal gå da. Mor ønsker også å få veid Martin da hun er usikker på om han får i seg nok melk. Mor sier at hun vil gjerne at jeg kommer. Jeg ber henne om å skrive ned det som de evt lurer på slik at vi får snakket om det som er viktig for dem. Hun får også telefonnummer til helsestasjonen hvis hun har behov for å snakke med meg før jeg kommer.

Helsesøstre erfarer at fødselsmeldingen og den første samtalen med mor ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen hjemme. Man må være forberedt på alt. En tilsynelatende normal fødsel kan ha vært svært traumatisk for mor og/eller far. En fødsel med komplikasjoner eller akutt keisersnitt har i andre tilfeller ikke vært en så stor belastning for mor som man antar.

Samtidig kan foreldrenes fortolkning av barnet være ulikt helsesøsters, f.eks et slapt og gult barn som foreldrene er fornøyd med fordi han er så ”snill” og rolig. Her er det av stor betydning at barnet er i sentrum av samtalen og at det barnet forteller med kroppen sin, det foreldre har sett og det helsesøster ser varsomt settes sammen til en helhetlig fortelling. Bruk av NBO-metodikk er velegnet for hjemmebesøket.[1].

Foreldre kan også være opptatt av andre ting enn det som forventes. For eksempel: svigermors innblanding, samlivsproblemer og krangel, utfordringer med halvsøsken, tidligere ektefelle eller samboer, fysiske plager hos mor etter fødsel, nedstemthet, tidligere overgrep eller omsorgssvikt som nå kommer til overflaten, oppsagt leiekontrakt og behov for flytting, mugg på soverommet, samt mye mer.

Anbefalt lesing

Voie MP (2011) Møtet mellom barnesykepleier og helsesøster; Hva kjennetegner samarbeidet mellom helsesøster og barnesykepleier på Nyfødt intensiv avdelingen og hvordan kan vi forstå deres erfaringer? Masteroppgave UiT