Samspill med småbarn

Samspill med småbarn

Barne- og familiedirektoratet har publisert råd til foreldre om samspill med barn på flere språk. Rådene gjengis i sin helhet her. Lenke til direktoratets egne nettsider samt informasjon om brosjyremateriell finnes her[31]. Hvis du ønsker å bestille materiell om bedre samspill med barn, finner du det her.

Utviklingsmessige milepæler i småbarnsalderen kan oppsummeres som:

Sosio-emosjonell utvikling[28]:
a) Tilknytningskvalitet:
Bevege seg fra å ha få kjente tilknytningspersoner til å etablere nye, foreksempel i barnehage, nabolag.
b) Sosial kompetanse:
Bevege seg fra å vise interesse for andre barn til å kunne leke side om side med jevnaldrende.
c) Følelsesmessig modning og regulering:
Fra å ha vedvarende behov av voksnes hjelp til følelsemessig regulering til å kunne uttrykke sosiale følelser (empati,
skam, skyld), begynne å forstå følelsers positive eller negative innhold og gradvis kunne regulere følelser mer selv.
d) Selvbevissthet:
Fra å uttrykke ønsker og eierskap til ting til å snakke godt om seg selv og få ideer om områder han/hun behersker.
e) Personlighetsutvikling:
Fra å vise gjenkjennelige mønstre i reaksjonsmåter til å vise mer stabile temperamentstrekk og grad av følelsesmessig
intensitet. En mer detaljert oversikt finnes her

Motorisk utvikling:
Utvikle gange og løpeferdigheter, gå opp trapper med og uten hjelp

Språklig utvikling:
Se eget avsnitt under Spedbarnsalder

Lurer du på hvordan du skal få best mulig kontakt med barnet ditt? Program for foreldreveiledning har utviklet åtte temaer med gode råd til småbarnsforeldre. Slik får du godt samspill og kommunikasjon med barnet ditt:

Det er viktig for barnets trygghet at du viser at du er glad i det, kjærtegner det og viser det glede og entusiasme. Små barn som ennå ikke kan forstå vanlig tale, kan likevel oppfatte kjærlighet og avvisning, glede og sorg. Det er mange måter å gjøre dette på, og måten varierer selvsagt med barnets alder:

  • Smile og le sammen
  • Omfavne, klemme
  • Positiv berøring
  • Spøk og latter sammen
  • Snakke med mild, kjærlig stemme
  • Si at du er glad i barnet ditt når det er naturlig

Når du er sammen med barnet ditt, er det viktig at du er oppmerksom på hva barnet ønsker, hva det gjør og hva det føler, slik at du lever deg inn i hvordan barnet har det og at du forsøker å tilpasse deg til barnet og følger opp det barnet er opptatt av. Da vil barnet føle at du bryr deg om det.

Alle – både barn og voksne – trenger å bli sett og forstått. Det er viktig for barnets utvikling at det, innenfor visse grenser, får følge sine egne ideer i stedet for å bli pådyttet aktiviteter fra andre. Pass på at du ikke går for fort fram og overkjører barnet. Gi det tid til å komme med egne initiativ. Dette betyr ikke at det er barnet som skal styre deg!

  • Svar på henvendelser fra barnet.
  • Følg barnets aktivitet og handlinger.
  • Se hva barnet gjør, hva det ønsker.
  • Tolk barnets kroppsspråk.
  • Gjett hva barnet ønsker og føler.
  • Svar på hva barnet ønsker og føler.
  • Tilpass dine handlinger til barnets tilstand.
  • Vis interesse for hva barnet gjør.

Selv kort tid etter fødselen er det mulig å få i gang en følelsesmessig samtale med øyekontakt, smil og utveksling av bevegelser og gledesytringer. Du kan kommentere positivt det barnet gjør eller er opptatt av. Barnet svarer med gledeslyder.

Denne «samtalen» er viktig for at barnet skal kunne knytte seg til deg, for at det skal lære seg å være sammen med andre, og for å utvikle et godt språk. Også større barn trenger intim kontakt gjennom personlige samtaler der en kan betro seg og snakke om personlige ting sammen.

  • Intim samtale.
  • Nærkontakt.
  • Betroelser og hemmeligheter.
  • Øye-kontakt.
  • Rytmisk samspill gjennom kroppsspråk.
  • Imitasjon og utveksling av positive bevegelser.
  • Samtale med gjensidig utveksling av tanker, ord og følelser.

For at et barn skal utvikle tro på seg selv og mot til å prøve noe nytt, er det viktig at du får barnet til å føle at det er verdt noe og at det får til noe. Dette skjer ved at du reagerer positivt når barnet gjør noe bra: Gir det ros, sier hva som var bra og hvorfor det var bra. Det er viktig at barnet får en følelse av å bli sett slik. Da vil barnet utvikle en realistisk selvtillit.

  • Se barnet.
  • Ha øyekontakt.
  • Møt barnet med smil og hilsen.
  • Gi positiv berøring som svar.
  • Gi verbal bekreftelse.
  • Gi ros og anerkjennelse:
  • Si: «Det er bra, fint», «Det er bra, for når du gjør slik, da…» med forklaring til hvorfor det er bra.

Barn trenger ofte hjelp til å samle oppmerksomheten sin. Dette kan du hjelpe til med ved å påkalle og lede barnets oppmerksomhet til det som er rundt dere. Du kan si «se her …» og vise fram det du ønsker at barnet skal oppleve eller se, eller du kan tilpasse deg selv til det barnet er opptatt av, slik at dere blir opptatt av det samme. Ofte ser en at barnet er opptatt av én ting og foreldrene noe annet. Uten felles opplevelse av ting i omgivelsene er det vanskelig å snakke eller gjøre noe sammen. Det er en forutsetning for god kontakt og kommunikasjon.

  • Fokusering og felles oppmerksomhet ved å følge med på hva barnet er opptatt av, hva det ser på og er interessert i.
  • Fokusering ved å kalle på barnets oppmerksomhet og rette den imot ting, detaljer og egenskaper av felles interesse: «Se!» «Kom!».

Ved å sette ord på, gi navn til og vise hvordan ting fungerer, samtidig som du viser følelser for det dere opplever sammen, vil opplevelsen bli noe som barnet husker som noe viktig og meningsfullt. For at barnet skal forstå hva som skjer rundt seg og oppleve det som meningsfullt og interessant, trenger det en voksen til å sette ord på opplevelsene. Da blir barnet også tryggere. På denne måten lærer det for eksempel språket, og det kan fungere sammen med andre. Dette skjer oftest helt automatisk allerede fra barnet er nyfødt: «Se, nå skal vi skifte bleie, er du sår på stumpen din?»

  • Snakk med barnet om det dere opplever sammen.
  • Gi navn og beskrive hva dere ser.
  • Vis hvordan ting fungerer.
  • Vis entusiasme og engasjement for det dere opplever sammen.

For at barnet skal forstå mer av verden rundt seg, er det viktig at du gir det forklaringer eller forteller historier om hvorfor ting skjer. Hos yngre barn kan en utvide barnets opplevelse og forståelse ved å sammenligne det dere opplever sammen i øyeblikket med noe barnet har opplevd tidligere.

«Husker du da vi besøkte …? Da så vi også …» Når barnet blir eldre, kan du fortelle historier, gi forklaringer, stille spørsmål, finne likheter og forskjeller osv. På denne måten går vi utover det barnet opplever i øyeblikket. Alt dette er viktig for barnets intellektuelle utvikling.

  • Gi forklaringer, fortelle og finne årsak til hvorfor noe skjer.
  • Sammenligne likheter og forskjeller i forhold til annen opplevelse.
  • Finne sammenhenger til fortid og framtid.
  • Lage og fortelle historier om det dere opplever sammen.
  • Tegne, se på bilder og lage teater ut fra det dere opplever.

Barn trenger hjelp til å kontrollere seg selv og til å planlegge. Dette skjer i stor grad ved at voksne på en positiv måte leder barnet uten å overta barnets initiativ. Når barn oppfører seg hensynsløst, egoistisk og bryter regler for å være sammen med andre barn og voksne, er det viktig at voksne griper inn og setter grenser på en positiv måte. Barnet må bli  forklart hvorfor visse ting ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si «nei» til barnet, er det viktig å lede det på en positiv måte, vise hva det har lov å gjøre og gjerne være sammen med barnet. Ofte er det positiv oppmerksomhet fra foreldrene barnet søker når det oppfører seg uskikkelig.

  • Regulere ved å legge forholdene til rette for barnets aktiviteter, for eksempel ved å rydde unna gjenstander en er redd for når barna er helt små.
  • Lede barnets aktivitet ved å foreslå, peke og si hva som kan gjøres.
  • Hjelp barnet til å planlegge steg for steg.
  • Gi støtte avhengig av barnets behov for hjelp – trekke seg tilbake når barnet får til, slik at det opplever at det greier oppgaven på egen hånd.
  • Utfordre barnet ved å gi det oppgaver der det må ta i bruk alle sine ferdigheter.
  • Sette klare grenser for hva som er tillatt på en positiv måte. Forklare hva som er tillatt å gjøre og hva som ikke er tillatt.
  • Gi forklaringer når en forbyr barnet noe. Avlede barnet når det handler «galt» ved å påpeke alternative aktiviteter.
  • Med eldre barn og ungdommer kan en også forhandle, for eksempel når det gjelder innetider.

Anbefalt lesing

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt. Silje Catrin Jensen, Sykepleien, fagartikkel jan 2018

Barne-, Ungdoms og Familiedirektoratet (2016). Åtte tema om bedre samspill med barna.