Du er her

Spiseutfordringer

 

Mat og måltidsutfordringer – Spisevansker hos sped og småbarn

Spisevansker hos barn oppstår gjerne tidlig (0-3 år). Det kan være ulike årsaker, men utfordringene er ofte knyttet til utviklingsavvik eller sykdom.

Barnet kan være født prematurt, ha hjertefeil, en form for syndrom, leppe/kjeve/ganespalte, ha autisme eller en eller annen form for stoffskiftesykdom. Dersom barnet har hatt langvarig sondeernæring og/eller andre negative erfaringer knyttet til ernæring, kan det også ha betydning for spising. Andre faktorer kan være barnets temperament og faktorer i miljøet.

Spisevansker hos barnet kan ha konsekvenser for barnets vekst og utvikling. Det er svært utfordrende for foreldrene og familien og kan påvirke relasjonene i familien. Å spise er ikke en medfødt kunnskap, det må læres. Spiseferdigheter utvikles ved at barnet øver seg gjennom å spise flere måltider hver dag. Barnet må få anledning til å øve seg på den typen mat de mestrer før de blir tilbudt ny og vanskeligere mat.

Boka Matlyst - er laget av pedagoger i Gartnerveien barnehage og habilitering, i samarbeid med en sykepleier som også er mor til prematurt fødte barn, med støtte fra Helsedirektoratet. Dette er en håndbok til hjelp når måltidet er en utfordring. Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker tilbyr kunnskapsformidling og informasjon gjennom kurs og ulike publikasjoner.

Aktuelle brosjyrer

  • Andre som kan hjelpe:
    • Spiseteamet på habiliterings-avdelingen i ditt fylke.
    • Sykepleier ved barneavdelingen der barnet har vært innlagt (Praktiske spørsmål knyttet til sonde og sonde-utstyr, kunnskap om hjelpeapparatet).
    • Fysioterapeut/ergoterapeut (vurderer motorikk, kartlegger barns spisefunksjonsnivå, gir praktiske råd og tilrettelegger).
    • Klinisk ernæringsfysiolog (ernæringsstatus, kosthold, næringsbehov).
    • Psykolog (vurderer barnets generelle utvikling, gi råd vedrørende samspill og samspillutfordringer, gode oppdragelses-rammer og mestring av utfordringer i familien).
    • Logoped (kartlegger barnets spisefunksjonsnivå, suge/svelge/tyggefunksjon/ hosterefleks- foreslår tiltak).
    • Sosionom (formidler kunnskap om hjelpeapparat, lover og rettigheter og kan vurdere familiens behov for støtteordninger).

    Kilde: Fra ernæring gjennom sonde til spising, informasjonshefte, Rikshospitalet HF

  • Oral – motorisk funksjon
    • Barnets tunge er svært sensitiv ved fødsel, men desensitiveres ved sugeerfaring.
    • Fra ca. 6 måneder utvikler/lærer barnet en side- til-side bevegelse av tunga. Dette for å kunne bearbeide tykkere og mer ujevn mat slik at den kan svelges.
    • Barnets tyggeferdigheter utvikles mellom 6-10 måneder, men bare dersom barnet har erfaring med mat i munnen.
    • Overgangen til tykkere/ujevn mat kan være utfordrende. Når barnet svelger som i et «væske-svelg» vil maten komme bak i munnen på en følsom tungerygg og kunne forårsake brekning/oppkast.
    • Sen introduksjon av mat med tykkere konsistens kan føre til problemer med å akseptere ulike matkonsistenser senere.
  • Utvikling av smak og matpreferanser
    • Spedbarn har en medfødt preferanse for søte smaker.
    • 4-6 mnd.: Dette er et vindu for aksept for nye smaker. Barnet bør introduseres for både smak og lukt av nye matvarer ved denne alderen. Ved denne alderen trengs bare få smaksprøver for at barnet skal godta en ny smak. Senere introduksjon krever 10-15 forsøk før barnet aksepterer smaken.
    • 6-12 mnd.: En sensitiv periode for introduksjon av fast føde. Tunga lærer å bevege fast føde rundt i munnen som en forberedelse til svelging. Barnet lærer å kjenne igjen mat på utseendet.
    • 1-2 år: Mat blir gjenkjent på utseendet, barnet kan nekte å spise det som ikke ser riktig ut. Barnet kan også begynne å nekte ny mat og mat som det har akseptert tidligere.
    • Etter 2 år: Barnet begynner å imitere andres (både foreldre og andre) spiseatferd og vil prøve ny mat som de ser andre spiser (f.eks. i barnehagen og hjem).
  • Symptomer på spiseutfordringer
    • Dårlig sugeteknikk, for eksempel at narresmokken sitter løst i munnen.
    • Gulper mye/ofte. Årsaken kan være Gastroesofageal reflux (GER), ikke uvanlig hos premature. Ved GER har nedre lukkemuskel i spiserøret en kortvarig avspenning som forårsaker høyere trykk i magesekken enn i spiserør og mageinnhold kan således presses opp.
    • Fullamming til opp mot 12 måneder.
    • Vanskeligheter med overgang til fast føde/barnet tolererer ikke klumper.
    • Spiser best under avledning.
    • Får lett brekningsfornemmelser/ spytter maten ut. Framviser intoleranse for syn eller lukt av andres mat.
    • Liker ikke å berøre maten/kliss på fingrene.
    • Nipper maten av skjeen med leppene/ tygger mange ganger før svelging/venter på at maten skal smelte slik at det kan svelges som flytende.
    • Tygger med fortennene/har maten liggende lenge i kinnene.
    • Urolig og ukonsentrert under måltidet/avviser å bli matet.
    • Viser ikke tegn på sult/ må mates.
  • Tiltak når barnet har sugevansker – munnmotoriske øvelser for litt eldre barn
    • Sjekk tungebånd.
    • Stimulere papilla inciciva (papillen like innenfor tannrekke i underkjeven).
    • Sjekk underkjevens stilling og underleppa, prøv eventuelt å dra frem kjeven dersom den er tilbaketrukket.
    • Prøv ulike smokker, gjerne med smak på.
    • Mimikkleker
    • Blåseøvelser – fløyte med ulik lyd, blåse papirkuler, lage bobler i vann
    • Sangleker
  • Reetablering av normal spisefunskjon etter sonede ernært periode. Faktorer som påvirker overgang til oral spising
    • Oral- motorisk funksjon, sensitivitet i munnhulen
    • Apetittregulering
    • Temperament
    • Aksept for mat
    • Familiens tilnærming/adferd
    • Ved hvilken alder overgangen til fast føde skjer

    Konsistens på ulike matvarer bør være relatert til barnets utviklingsnivå. Selv om barnet er 1.5 år men utviklingsmessig bare 5 mnd, skal det ha mat på 5-6mnd konsistens.


Tekst utarbeidet i samarbeid med spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt, Habiliteringsenheten, BUK- UNN