Du er her

Referanser

Skrevet av Nina Bøhle Cheetham ons, 11/16/2016 - 00:00

1.

Nugent KJ, Keefer CH, Minear S, Johnson LC, Blanchard Y. Understanding newborn behavior relationships. Baltimore, London, Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co, 2007.

2.

Moe V, Slinning K, Hansen MB (red.). Handbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo, Gyldendal Akademisk forlag, 2010.

3.

Yarcheski A, Mahon NE, Yarcheski TJ, Hanks MM, Cannella BL. A meta-analytic study of predictors of maternal-fetal attachment. Int J Nurs Stud 2009, 46:708-715.

4.

Feldman R. Parent-infant synchrony: A biobehavioral model of mutal influences in the formation of affiliative bonds. Monogr Soc Res Child 2012, 77(2): 42-51.

5.

Feldman R. Oxytocin and social affiliation in humans. Horm Behav 2012; 61:380-391.

6.

Landsem IP, Brøndbo S. En bedre start for deg og din baby. Hvordan forstå ditt nyfødte barns uttrykk. Tromsø, Landsem forlag, 2012.

7.

Shonkoff J. & Phillips D (Eds.) From neurons to neighborhoods: The science of early childhood development. Washington DC, National Academy Press, 2000.

8.

Erikson SJ, Duvall EW, Fuller J, Schrader R, McLean P, Lowe JR. Differential associations between maternal scaffolding and toddler emotion regulation in toddlers born preterm and fullterm. Early Hum Dev 2013, 89:699-704.

9.

Brummelte S, Chau CMY, Cepeda IL, Degenhardt A, Weinberg J, Synnes AR, Grunau RE. Cortisol levels in former preterm children at school age are predicted by neonatal procedural pain-related stress. Psychoneuroendocrino 2015, 51:151-163.

10.

Garner AS, Schonkoff JP, Siegel BS, Dobbins MI, Earls MF, McGuinn L, Pascoe J, Wood DL. Early childhood adversity, toxic stress, and the role of the pediatrician: translating developmental science into lifelong health. Pediatrics 2012, 129:e224.

11.

Smith L, Ulvund SE. Spedbarnsalderen. Oslo, Universitetsforlaget, 1999.

12.

Olafsen KS, Torgersen AM, Ulvund SE. Temperament som bidrag i en skreddersydd spedbarns- og småbarnspraksis. Tidskr Nor Psychol 2011, 48:848-855.

13.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av prematurt fødte barn. 2007. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn

14.

Erdal B. Bedre oppfølging av premature. Sykepleien. 2012, 100(11):53-56.

15.

Olavesen ES. Helsesøsterkompetanse og oppfølging av premature barn, en kartleggings-undersøkelse. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo, 2010.

16.

Szuts EE. Foreldres opplevelse av for tidlig fødsel. Et salutogent perspektiv på foreldres ulike ressurser og mestring i foreldrerollen når barnet er født prematurt. [Masteroppgave] Utdanning i spesialpedagogikk, Høgskolen i Vestfold, 2008.

17.

Sørby S, Fegran L. En ny hverdag. Mødres opplevelse av hverdagen med et prematurt barn, og støtten ved en ressurshelsestasjon. Nor Tidskr Helsetjen Forsk 2015, 2(11):61-74.

18.

Tefre B. Helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår. [Masteroppgave], Helsesøsterfag, Universitetet i Oslo 2009.

19.

Smith L. Trenger nybakte foreldre å lære omsorg? Psykologisk.no. 2014.  https://psykologisk.no/2014/01/trenger-nybakte-foreldre-a-laere-spedbarnsomsorg/

20.

Fegran L. Parents and nurses in a neonatal intensive care unit – the development of a mutual beneficial partnership in the care of the infant. [Doctoral thesis]. Faculty of Medicine, University of Oslo; 2009.

21.

Brazelton B, Sparrow JD (red.). Touchpoints, birth to three, 2.ed. Boston, Da Capo press, 2006.

22.

Brazelton TB, Nugent KJ (red.). Vurdering av nyfødte barns atferd, Neonatal Behavioral Assessment Scale (NBAS), 4. ed. Tromsø/Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013.

23.

 Pedersen KM. Reguleringsvansker som forløpere for oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og   kanskje ADHD? Kap. 19 i "Handbok for sped- og småbarns psykiske helse" (red: Moe V, Slinning K, Hansen MB). Oslo, Gyldendal, 2010.

24.

Kvarum IM, Hundstad-Ulrichsen C, Apeland B. "Urolige Spedbarn". Et rom for de urolige små i Familiens Hus. Prosjektrapport. Bodø, Forebyggende helsetjenester Bodø kommune. 2012 Prosjektet er presentert i kunnskapsbasen Ungsinn.

25.

Feldman R. Sensitive periods in human social development; New insights from research on oxytocin, synchrony, and high-risk parenting. Dev and Psychopathol 2015, 27:369-395.

26.

Nordanger D, Braarud HC. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskr Nor Psychol. 2014, 51:531-536.

27.

Gautneb J & Øverby WH. En sårbar start på livet - emosjonsregulering hos premature spedbarn sett i lys av toleransevindu-modellen. [Hovedoppgave]. Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, 2015.

28.

Denham SA, Wyatt TM, Bassett HH, Echeverria D, Knox SS. Assessing socio-emotional development in children from a longitudinal perspective. J Epidemiol Commun H 2008; 63(Suppl I):i37-i52.

29.

Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS-1736. Oslo, 2010.

30.

Als H. 1986. A synactive model of neonatal behavioral organization: Framework for the assessment of neurobehavioral development in the premature infant and for support of infants and parents in the neonatal intensive care environment. Part 1: Theoretical framework. The Haworth Press. Downloaded from informahealthcare.com 27.09.2013.

31.

Barne- og Familiedepartementet. Sammen foreldre og barn.
 http://www.bufdir.no/Familie/veiledning_til_foreldre/Smabarnsforeldre/Barnets_utvikling/

32.

Øberg GK. Fysioterapeuters oppmerksomhet og dynamiske hender i behandling av for tidlig fødte barn. Fysioterapeuten 2009, 8:18-25.

33.

Evensen KAI. Oversikt fra en doktorgradsavhandling: Motoriske problemer hos tenåringer født for tidlig eller for små. Fysioterapeuten 2011, 4:20-24.

34.

Ulvund SE. Forstå ditt barn 0-2. Oslo, Cappelen Damm, 2011.

35.

Landsem IP. Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms until children’s age of nine. [Doctoral thesis]. Tromsø, UiT Norges Arktiske Universitet, 2016. http://munin.uit.no/handle/10037/9118

36.

Plessen KJ, Kabicheva G. Hjernen og følelser - fra barn til voksen. Oversiktsartikkel. Tidskr Nor Legeforening 2010, 9(130):932-935. Doi: 10.4045/tidsskr.09.0255

37.

Karlsen RK. Snakk babyspråk til babyen! Nettartikkel utarbeidet av NTNU, nedlastet 05.10.16 fra Forskning.no http://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom-kommunikasjon-utviklingspsykologi/2008/02/snakk-babysprak-til-babyen

38.

Helsedirektoratet. Helsedirektoratets retningslinjer for helsestasjonsarbeid  

39.

Statens helsetilsyn. Vaksinasjonsprogrammet (lenke) (NHI - Norsk Helseinformatikk)

40.

Sosial og Helsedepartementet. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Oslo, 2003.

41.

Holme H, Olavesen ES, Valla L, Hansen MB (2016). Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Gyldendal forlag.

42.

Norsk Sykepleierforbund. TRYGG, TYDELIG OG TILGJENGELIG. Rapport om helsestasjon og skolehelsetjenesten. NSF, 2015.

43.

Hjälmhult E. Skal helsesøster tilby hjemmebesøk hos alle foreldre med nyfødt barn? Sykepleien Forsk 2009, 4(1):18-26. DOI: 10.4220/sykepleienf.2009.0018.

44.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. 2014. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien

45.

Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barseltid for familien, retningslinjens kapittel 5.6 om hjemmebesøk. 2014. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barselomsorgen/god-start-for-familien/hjemmebes%C3%B8k

46.

Østbye BA. Anbefaler hjemmebesøk av jordmor. Sykepleien 2014. https://sykepleien.no/2014/04/anbefaler-hjemmebesok-av-jordmor.

47.

Roggman LA, Boyce LK, Innocenti MS. Developmental Parenting: A Guide for Early Childhood Practitioners. Baltimore: Brooks Publishing Company, 2008.

48.

 Ou H, Greeven A, Belger M. The first forty days: The essential art of nourishing the new mother.
 New York, USA. Stewart, Tabori & Chang, 2016.

49.

Cheetham NC. Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn? [Masteroppgave], Helsefakultetet, UiT Norges Arktiske Universitet, 2011.

50.

Cheetham NB, Landsem IP, Tunby J. Øker trygghet hos nybakte foreldre. Strukturert veiledning gjør ferske foreldre tryggere og mer sensitive overfor barnas signaler. Sykepleien 2011, 12:55-57.

51.

Nugent KJ, Bartlett JD, Valim C. Effects of an infant-focused relationship-based hospital and home visiting intervention on reducing symptoms of postpartum maternal depression, a pilot study. Infant Young Child 2014, 27(4):292-304.

52.

Cheetham NB, Hansen TA. The Neonatal Behavioral Observation System: A tool to enhance the transition to motherhood.VÅRD i NORDEN 2014, 114(34):48-52.

53.

Nasjonalt kompetansesenter for amming. Oslo Universitetssykehus. Lastet ned 11.11.16.
https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/fou-kvinnehelse/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming

54.

Dolonen KA. Forsker kritisk til ammeråd: Fullamming ut over 6 måneder bør revurderes. Sykepleien Nett. Omtale av doktorgrad. 2015. Publisert 12.02.15, nedlastet 05.10.16

55.

Bergsagel I. Viktig å forstå de aller minste. For tidlig fødte kan være vanskelig å tolke, men gevinsten er stor om man lykkes. Sykepleien Nett. Omtale av doktorgrad. 2016. Publisert 23.05.16, nedlastet 05.10.16

56.

Helmikstøl Ø. Barnehageeksperimentet. Tidskr Nor Psychol 2013, 50(2):130-133

57.

Holte A. Barnehager - mest for barn. Tidskr Nor Psychol 2012, 49(11):1130-1133.

58.

Drugli MB, Undheim AM. Når småbarn begynner i barnehagen. Første steg 2012, nr.1. https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_1_12/F%C3%B8rstesteg1.2012pdf_s32-35.pdf

59.

Nilsen LCK. 12 tips til en vellykket barnehagestart. Basert på innspill fra erfarne barnehagepedagoger og barnehagemammaer. Mammanett.no. 2012. Publisert 07.08.12, nedlastet 05.10.16. http://www.mamma.no/småbarntween/12-tips-til-en-vellykket-barnehagestart

60.

Kristoffersen L. Hud mot hud. Tidsskrift Jordmora 2010, 2:20-23. https://sykepleien.no/sites/sykepleien.no/files/electronic-issues/articles/kengurumetoden_1493.pdf

61.

Steinnes S, Treider S, Kynø N, Kutzsche S. Kengurumetoden, a philosophical and practical turn of mind. Paidos 2013, 31(4)116-118. http://legeforeningen.no/Global/Fagmedisinske%20foreninger/Norsk%20barnelegeforening/Paidos/KengurumetodenPaidos.pdf

62.

Bauer A, Parsonage M, Knapp M, Lemmi V, Adelaja B. The costs of perinatal mental health problems. International report, London 2014

63.

Berle JØ. Den lykkeligste tiden i livet? Leder, Tidsskr Nor Legeforen 2014, 3(11):134:262. Doi: 10.4045/tidsskr.14.0025

64.

Slinning K, Holme H, Valla L (2012) Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon. Tidskr Nor Psykologforening, 49:69-73.

65.

Hansen ES. Fødselen kom som et sjokk. Ni foreldres opplevelse av for tidlig fødsel. Nor Tidsskr Helseforsk 2010, 1(6):3-13.

66.

Misund AR, Nerdrum P, Diseth TH. Mental health in women experiencing preterm birth. BMC Pregnancy & Childbirth 2014, 14:263. http://www.biomedcentral.com/1471-2393/14/263

67.

Kristensen K, Dalseth AK, Moldestad L, Wallan S, Lorem G, Jentoft G, Wang CEA (2015). Blues Mothers, Et gruppebasert mestringstilbud ved fødselsdepresjon. Tidsskr Nor Psychol, 52(5):405-412.

68.

Markestad T. Klinisk pediatri, 2. utgave 2009. ISBN: 978-82-450-0745-9

69.

Fugelseth D. Neonatal hypoglykemi. Tidsskr Nor Legeforen 2001, 121:1713–6

70.

Tandberg BS, Steinnes S red. Nyfødtsykepleie, Bind 1. Oslo: Cappelen Damm, 2009. 

71.

Kauss KV. De forbudte følelsene. Reportasje, Sykepleien Nett, 2016. https://sykepleien.no/2016/04/de-forbudte-folelsene

72.

Hackshaw A, Rodeck C, Boniface C. Maternal smoking in pregnancy and birth defects. Hum Reprod Update 2011, 17 (5): 589-604. doi: 10.1093/humupd/dmr022

73.

Rygh E, Gallefoss F, Reiso H. Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder. Tidsskr.Nor Legeforen 2016, 136:1351-4. DOI: 10.4045/tidsskr.15.1341

74.

 A-M Widström, G Lilja, P Aaltomaa-Michalias, A Dahllöf, M  Lintula, E Nissen. Newborn behaviour to llocate the breast when skin-to-skin: a possible method for enabling early self-regulation. Acta Pædiatrica 2010;Jan 100(1):79-85 DOI:10.1111/j.1651-2227.2010.01983.x

 75.

Glavin K, Kvarme LG. Helsesøstertjenesten: fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe, 2013.