Du er her

Foreldres psykiske helse

Det britiske instituttet Centre for Mental Health publiserte i 2014 en rapport som viser at kvinners psykiske helseplager under graviditet og fram til barnet er ett år utgjør en alvorlig helse- og samfunnsutfordring. Det genererer store omkostninger for de berørte og store kostnader for samfunnet[62]. Også i Norge er tiden etter fødsel identifisert som en særskilt sårbar periode med hensyn til psykisk helse hos foreldre[63] [64].

Å bli foreldre til et prematurt barn, et sykt nyfødt barn eller et barn med utviklingsforstyrrelser er i tillegg ekstremt krevende for foreldre[65]. Verden faller i grus, og de aller fleste må gjennom faser av sjokk, redsel, fortvilelse og protest før man igjen klarer å overskue grad av alvorlighet og hvilke framtidsutsikter det innebærer for barnet og hele familien.

Hvor akutte, intense og varige reaksjonene er varierer fra menneske til menneske. En mor til et barn med infeksjon og behov for sju dager med antibiotika kan subjektivt sett kjenne seg like redd som en mor med en ekstremt liten prematur baby. Reaksjoner er også farget av den enkeltes personlige ressurser, tidligere erfaringer, kulturelle tradisjoner og ikke minst tilgang på støtte i eget personlig nettverk.

Forskning dokumenterer at mange foreldre på norske nyfødt-intensivposter har økt forekomst av posttraumatisk stress og depresjon[66]. I nord-norske sykehusavdelinger følges foreldre opp av en rekke ulike yrkesgrupper (kontaktsykepleiere, sosionomer, leger, prester m.fl). Det er i liten grad etablert strukturerte, systematiserte tiltak for å forebygge, avdekke og/eller behandle psykiske reaksjoner og plager hos foreldre mens deres barn behandles i sykehus.

Helse Nord opprettet et nytt tilbud for familier med spesielle behov for oppfølging i 2014. For Ofoten, Troms og Finmark ble et tverrfaglig forebyggende familieteam organisatorisk tilknyttet UNN HF, klinikk for Psykiatri og rusbehandling. Et lignende er under utvikling for Nordland fylke tilknyttet sykehuset i Bodø. 

I Tromsø ble et mestringsorientert og gruppebasert tilbud utviklet allerede i 2012 Blues Mothers (pdf). Tiltaket er en del av porteføljen til Familiens Hus i Tromsø og har nå fått en egen hjemmeside som beskriver hvordan tiltaket kan bygges opp og driftes: Blues Mothers.  En kvalitativ studie etter to års drift viste at fysiske belastninger samt manglende psykisk støtte var vesentlige faktorer ved utvikling av nedstemthet og barseldepresjon. Studien viste også at mestringsgrupper med fokus på psykoedukasjon og samspillsfremmende aktiviteter kan være viktige tiltak[67].I løpet av 2016 har det i tillegg kommet et lavterskel psykologisk veiledningstilbud rettet mot foreldre til barn fra 0-5 år som kalles Psykhjelpen for de minste.

Andre kommuner i Nord-Norge har også utformet tilbud innenfor Familiens Hus-konseptet, se Tjenestekart Helse Nord

 

Anbefalt lesing

Krauss KV (2016). De forbudte følelsene. Reportasje på sykepleien Nett.