Du er her

Barnets utvikling 0-4 år

Samspill med det ufødte barnet begynner allerede før fødsel[1] [30]. I løpet av de to-tre siste månedene av svangerskapet vil det ufødte barnet kjenne igjen stemmen til mor. Smaken av fostervannet kan seinere minne om smak og lukt av morsmelken.

Å følge utviklingen til hvert nytt barn er fasinerende, spennende og lærerikt. Hvem er han/hun? Hva kan vi forvente skal skje? Hva er normalt?
Det er vanlig at foreldre føler seg usikre på den nye foreldrerollen, og spørsmålene nevnt foran blir ofte stilt.

Teksten under er hentet fra ulike kilder, blant annet Barne-, ungdoms og familiedepartementets informasjonssider[1] [6] [30] [31]. En del erfaringsbaserte momenter er tilføyet av nettverkets forfattere. Temaene følger periodene for besøk på helsestasjonen.

  • De første ukene
    Allerede de første dagene av livet kan foreldre kommunisere med det nyfødte barnet. Nyfødte vil etter kort tid:
    • se lengre på mamma og pappas ansikt enn noe annet[31],
    • kjenne stemmene deres, og kanskje også søsken,
    • i stunder med rolig våkenhet kan barnet se ganske tydelig i en avstand på 20–30 cm fra øynene, og
    • dersom mamma eller pappa beveger hodet sakte til siden vil barnet kunne følge dem med øyne og noen ganger følge med hodebevegelser,
    • tidlig samspill vil være preget av barnets umodenhet: litt forsinkede responser fra barnet (fortsatt umodent nervesystem), behov for pauser (vent til barnet vender tilbake til samspillet) og ofte må tempo og intensitet i samspillet justeres ned. Likeledes vil tidlig samspill oftest behøve tilrettelegging fra de voksne - optimal timing i forhold til søvn og metthet, godt støttet stilling med hodet litt hevet slik at øyne kan få møte høyne i barnets midtlinje. Ofte må omgivelsene roes ned - lys dempes, unngå at barnet ser på en lampe eller store lyse vindusflater.

    Erfaringer av samhørighet og gode stunder med sosial kontakt (om så bare sekunder eller få minutter noen ganger hver dag), er viktige byggesteiner i barnets gryende organisering av nye inntrykk. Barnet og foreldrene balanserer på en vei som er enestående for hvert enkelt barn - ingen behøver akkurat like mye. Det gjelder å balansere mellom at barnet får lite sosial stimulering (slumrer og døser selv når det kunne vært våkent) eller for mye (blir opphisset, urolig og kanskje sutrete). For at foreldre skal finne tersklene til sitt barn må de få øve, se hva som skjer når det blir feil og prøve på nytt. Barn er født med en iboende robusthet som gjør at de tåkler at samspillet går i stå, man justerer og prøver igjen. 

    Foreldres hudnære omsorg, deres lukt, stemmer, ansikter er viktige redskap for å hjelpe et nyfødt barn på veien til å finne gode rytmer i forhold til soving, spising og sosial kontakt. De tre første månedene kjennetegnes av dette å få orden på disse rytmene.

    Se også etter barnets egne initiativ til kontakt - gjennom kroppsbevegelser, lyder og ansiktsuttrykk. Ved at du svarer barnet med smil, lyd, berøring forteller du barnet at det nytter å ta kontakt og barnet får bekreftet at det er en viktig person for deg.

  • 6 uker

    Ved omkring seks uker vil barnet være mer våkent og aktivt enn rett etter fødselen.
    Nå begynner de fleste barn å:

    • feste blikket tydelig, følge bevegelser i rommet, snu seg etter lyder,
    • smile,
    • lage lyder og kommunisere med hele kroppen,
    • lage ulike gråtelyder som har forskjellig mening.

    I denne perioden er det lettere å se at barnet «snakker» med deg, ved at dere uttrykker lyder, smil og bevegelser hver deres gang. Omsorg og mye kjærlighet er det viktigste du kan gi barnet ditt, gjennom kos og smil. Du kan følge initiativet til barnet ved å herme etter lyder og bevegelser. Gråt, bevegelser og endringer i aktivitet eller uttrykk kan etterhvert gjenkjennes som gjentakende tegn på sult, våt bleie, tretthet, behov for pause, beho for selskap og sosial kontakt. Ofte må man fortsatt bruke "eliminasjonsmetoden" og sjekke ut ulike ting. Ved at man prater og forteller hva man gjør, hva man tror og tenker hjelper man barnet å holde ut at ting tar litt tid - den kjente stemmen er i seg selv en viktig trøst og hjelp! Dette kan beskrives som følelsesmessig samtale der glede og/eller frustrasjon deles med mål om at gode følelser får vokse og barnet kan kjenne seg trygg på at den voksne er der og hjelper ham/henne.

    Barnet ditt trenger deg døgnet rundt. Mengden barnegråt i løpet av døgnet er ofte på sitt høyeste, det avtar oftest fra cirka 2 måneders alder[11]. I denne perioden opplever mange foreldre at de får mindre søvn enn de er vant til, de blir slitne og behøver kanskje avlastning, hjelp til å sove på skift etc.

  • 3-4 måneder

    Etter cirka 3 måneder har de fleste spedbarn funnet endel rytmer og en ny type stabilitet som gjør dagene og døgnet litt mer forutsigbare. På dette tidspunktet har foreldre blitt mer kjent med barnets temperamentsmessige stil, hvilke strategier for støtte som fungerer i ulike situasjoner og hva som er hensiktsmessige aktiviteter når barnet er deltakende. Noen kan gjøre det samme som før de fikk barn mens andre har det best om de levere roligere, er mer hjemme og mindre ute blant mye og fremmede folk.

    Barnet blir mer opptatt av det som skjer rundt seg, barnet blir mer nysgjerrig og for at denne nysgjerrigheten skal få utløp gjennom barnets aktivitet må barnet føle seg passelig trygt "rammet inn". Mangelfull støtte eller for krevende omgivelser kan resultere i et urolig, gråtende barn ELLER et passivt barn som har mer enn nok med å hold ut alle inntrykkene[2] [26].
    De fleste barn begynner å

    • se på deg og kommunisere ganske lenge,
    • se seg rundt og undersøke omgivelsene med blikket,
    • le og eksperimentere med stemmen,
    • bable mer enn tidligere,
    • vise glede ved å bruke hele kroppen.

    Barnet ditt begynner å bli mer og mer opptatt av verden rundt seg. Ansikt-til-ansikt-kontakt er fortsatt det mest spennende, men barnet blir mer nysgjerrig på ting, holde leker, føre dem frem og tilbake, putte dem mot munnen. Barnet som undersøker noe med blikket vil ofte snu seg mot deg for at dere skal se på det sammen. Gjennom at mamma eller pappa nikker, smiler, kommenterer og viser at de er med utvides barnets glede ved  og interesse for å utforske verden videre.

  • 5-6 måneder

    I denne perioden begynner de fleste barn å

    • få tak i ting ved å gripe mer bevisst og holde på det de får tak i,
    • holde oppmerksomheten om én ting av gangen,
    • være mer motorisk aktive ved å snu seg rundt og rulle,
    • forstå hvilke hendelser som følger etter hverandre i løpet av en dag,
    • like å høre sin egen stemme,
    • bruke stemmen bevisst ved å hvine, rope og lage andre høye lyder.

    De voksne fortsetter å vise barnet at man er der og at man er glad i barnet.  Nå liker de fleste barn mer aktivitet, lekerm som innebærer bevegelser med kroppen, sangleker og gynging er ideelle. Barnet hjelpes til å samle oppmerksomheten sin ved at det presenteres for én leke om gangen. Dette hjelper barnet å konsentrere seg og er en viktig forutsetning for å lære.

    Ved å beskrive hva man gjør sammen, samt sette ord på det barnet ser, hører, lukter, kjenner forstår barnet lettere hva som skjer rundt seg. Gjentakelser er viktig og sammenhenger i det som foregår må formidles igjen og igjen. Det gir barnet trygghet og struktur i hverdagen.

    Det er viktig at mamma og pappa setter ord på det barnet viser av følelser, for eksempel at det er trøtt, glad, spent, ivrig eller lei seg. På den måten lærer  barnet å bli bedre kjent med seg selv.

  • 8-9 måneder

    Barnet utforsker omgivelsene sine. Nå begynner de fleste barn å:

    • krabbe på ulike måter og etter hvert sette seg opp,
    • undersøke og utforske leker,
    • utforske kroppen sin,
    • lage enda flere nye lyder,
    • bli skeptiske til fremmede,
    • etter hvert forstå flere og flere ord.

    Nå begynner barnet for alvor å utvide sin verden og lære om hva som skjer rundt seg. Det skjer best ved at du er der som barnets hjelper. Du følger med på det barnet er interessert i og legger til rette for at barnet lærer. Det er også viktig at du er der som en trygg base, slik at barnet kan snu seg tilbake til deg når det blir utrygt på alt det fremmede.

  • 9-12 måneder

    Når barnet ditt er 9-12 måneder trenger barnet ros og anerkjennelse for alt det får til.
    De fleste barn begynner å:

    • peke på ting de er opptatt av,
    • utforske stadig mer av omgivelsene fordi de kommer seg lettere fram, krabber, reiser seg og går etter hvert,
    • prøve ut leker på en ny måte, for eksempel ved å putte klosser oppå hverandre, kaste leker ned, gi-og-ta-lek osv.,
    • gjøre de samme lekene og ritualene om og om igjen,

    I denne perioden er det viktig med faste rutiner i forbindelse med måltider, legging, avskjeder og liknende ting. Barnet hjelpes til å forstå hva som er lov og hva som ikke er lov gjennom at ulike personer korrigerer aktiviteten til barnet.  Dette bør være så likt som mulig fra dag til dag og fra person til person. Det er viktig at barnet opplever at det alltid er en person tilstede som kan fungere som en trygg base. Da fremmes barnets utforsking, utvikling og læring.

  • 15 måneder

    Som i de tidligere utviklingsfasene er barnet fortsatt i behov av mye kjærlighet og omsorg, ros og bekreftelse.
    Nå begynner de fleste barn å:

    • gå alene (noen fortsatt med litt støtte),
    • peke for å få den voksne til å se dit de ønsker,
    • utforske verden rundt seg i enda større grad enn før,
    • si noen få ord,
    • forstå stadig mer av det som blir sagt,
    • herme etter enkle oppgaver,
    • vise tydelig hva de vil.

    Du kan hjelpe barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere er opptatt av det samme. Det er bra at du beskriver hva ting heter og hvordan de virker. Dette er viktig for barnets intellektuelle utvikling og for å lære å snakke.

    I denne perioden begynner barnet å utvikle selvtillit og selvfølelse. Barnet har behov for å kjenne at det mestrer ulike situasjoner. Man kan hjelpe barnet til å forstå hva det får lov til og ikke får lov til. Det er viktig å sette grenser på en positiv måte, slik at barnet ikke får følelsen av å lide stadige nederlag. Med så små barn kan du også avlede oppmerksomheten bort fra det de ikke får lov til og over til annen aktivitet. Overdreven bruk av ordet "nei" har ofte en motsatt effekt ved at det blir atferd som kopieres.

  • 2 år

    Når barn er rundt to år, er det mye de både kan og vil klare selv.
    De aller fleste barn:

    • går og løper,
    • liker å leke, men leker foreløpig ikke så mye sammen med andre,
    • begynner å ville «klare selv» og si "nei",
    • setter sammen to eller flere ord,
    • forstår enkelt språk.

    Barnet trenger trygge miljøer/atmosfære å vokse opp i. Foreldre og barnehageansatte er tilretteleggere og veiledere, men de kan trekke seg tilbake etter hvert som barnet mestrer ting selv. Når barnet skal inspireres og hjelpes til å lære noe nytt bygger man videre på det som alt er lært - lag overkommelige mål og hjelp barnet til å lykkes litt etter litt. Det som kan virke som bagateller for voksne kan være viktig for barnet og fortsatt er det voksne som må tenke seg inn i barnets opplevelse av forhold fordi barnet ikke kan mentalisere hva voksne tenker. Barnet behøver å føle seg møtt.

    I denne perioden er det også mange barn som får søsken og som opplever sjalusi. Det er lett å sette for høye forventninger til barnet som plutselig oppleves som «stort» i forhold til en nye baby. Barn takler dette bedre når de blir involvert tidlig i det nye som skjer i familiens liv.

  • Cirka 4 år

    Ved fire års alder har barn ofte fått venner og allianser utenom den primære familien (barnehagevenner, naboer, besteforeldre). Fortsatt er imidlertid foreldre de mest sentrale menneskene i barnets liv. De fleste barn:

    • er nysgjerrige på alt nytt,
    • vil ha kunnskap og informasjon, de spør ofte: «hvorfor det?»,
    • bruker fantasien mye,
    • er opptatt av å leke, alene og sammen med andre,
    • tenker mange vanskelige tanker om for eksempel krig og død,
    • er vare for forandringer.

    Barnet trenger fortsatt mye omsorg. Noen ganger har barnet behov for å få være liten og det må være noen der som kan svare på spørsmål og forklare. Å få være med på daglige gjøremål er en flott mulighet til å lære!

 

Anbefalt lesing

Barne- og Familiedepartementet. Sammen foreldre og barn