Du er her

HJERNEN REAGERER PÅ TIDLIG SANSESTIMULERING

Skrevet av Jorunn Tunby lør, 12/09/2017 - 11:13

En infeksjon i svangerskapet gav Heidi Aabrekk (t.v.) en sønn født med alvorlig hjerneskade. Fagfolk levnet han få sjanser.

Simen kastet stadig opp, var funksjonelt blind, og hadde ingen ansiktsuttrykk eller viljestyrte bevegelser før han var 18 måneder. –Men så var vi så heldige å få lære om sanseinntrykkenes påvirkning på hjernen, forteller Heidi. Siden har hun jobbet med tidlig og systematisk sansestimulering av små barn (0-3 år).

Hun får faglig støtte fra professor Audrey van der Meer (t.h.), hjerneforsker ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim. Professoren har gitt faglig veiledning og backing for den tidligstimuleringen som Heide har testet ut. Heidi startet med sin egen sønn. Siden fortsatte hun med flyktningebarn som skulle lære norsk, og nå har hun utvidet til ordinære barnehagebarn. For hvorfor skulle den tidligstimuleringen som hadde gjort hennes hjerneskadde sønn så godt, ikke også komme hjernefriske barn til gode? Verktøyet hennes er enkelt.

Det består av 10-15 minutters daglige økter med sansestimulering gjennom lek over 12 uker gjentatte ganger de første tre leveårene. Nå har hun 5 års erfaring, og resultatet er forbløffende. Barn som har vært igjennom opplegget, har bedre språk og leser tidligere. –Tidligstimulering er en kickstart på livet, sier Heidi. –Vi vet ikke hvilke barn som får problemer med læring. Ved å begynne med en gang barnet er født, kan vi forebygge så færre opplever problemer og gi alle en god start. Begynner vi ikke med en gang, vil vi miste verdifull tid. Tidligstimulering er mye bedre for barna og billigere for samfunnet, mener hun. Simen går det bra med. Han snakker ikke, men han lærer og kommuniserer med andre. Blant annet kommuniserer han gjennom egenprodusert musikk. I filmen som lenken viser til, forteller Heidi mer om sitt liv med Simen og sine erfaringer med tidligstimulering av små barn.

SosEnt-konferansen 2016 - SoCentral - InTempo